Spillegalskap?

Jeg er dømmende og overfladisk. Det har jeg aldri nekta for, eller prøvd å skjule. Jeg vil likevel påstå at jeg har empati og at jeg er hyggelig. Ihvertfall mot de fleste. Men jeg setter folk i bås. Og de fleste mennesker passer inn i én eller fler av båsene. Dette innlegget er dedikert folk som er avhengige av noe.... Folk som lar dagene styres av nikotininntak, cola, rus eller spill... Spill, ja... Jeg kjenner folk i alle kategoriene, og jeg er stygt redd for at jeg er på god vei ned i en av mine egne båser...! 

Før jeg fortsette, vil jeg skyte inn litt info: Jeg har en bloggregel som jeg, i dette innlegget, kommer til å bryte. Jeg har nemlig bestemt meg for at jeg egentlig bare skal skrive relativt korte innlegg. Alt er relativt. Here it comes:


Det er med skam jeg innrømmer at spill styrer mye av hverdagen min. Dette går heldigvis ikke utover jobb, økonomi eller relasjoner. Ikke enda ihvertfall. "Er det poker hun spiller?" tenker du kanskje? De fleste som kjenner meg, vet nemlig at nettopp pengespill har vært i livet mitt før, med min daværende samboer, som tjente litt på dette. Også tidligere har penger, eller rettere sagt mangelen på penger, kastet en skygge over tilværelsen.... Men nei, poker og pengespill er det ikke... Ikke ordentlige penger ihvertfall... 

Et tilfeldig valgt utsnitt fra min Cozy Cake Crib.  Gjestene er selvfølgelig svært fornøyde.
Jeg har nylig blitt eier av fire restauranter og en café. Disse er selvfølgelig ikke registrert i Brønnøysund, men på min iPhone. Etter at jeg gikk til innkjøp av denne 'må ha'-telefonen, har jeg lasta ned et og annet spill. Ikke fordi jeg har for mye fritid, men rett og slett fordi folk har anbefalt meg morsomme spill. Akkurat som med Nokias klassiker 5110, som inneholdt det udødelige spillet Snake, har også iPhone godbiter å by på. 




I begynnelsen gikk det mye i Angry Birds. Et spill som mange er blitt 'hekta' på. Det dreier seg om å sprenge fugler... Ganske underholdende, men ble raskt lei... Deretter var det strategispillet Cut The Rope som fanget interessen. Her må man bruke taktikk for at frosken skal få i seg et sukkertøy. Fortsatt litt fun, men frustrerende når jeg ikke får full score. Og jeg nøyer meg ikke med 'nest best' score. 

Mega Jump er ganske gøy, men sliter med å komme meg over level 9... Da hjelper det ikke om dragen som hopper på mynter, er aldri så søt... 











Tilværelsen som eier av restauranter og en café er ikke bare kos. Man skal hele tiden sørge for at kundene er fornøyde. Mat må lages og rettene må selvfølgelig serveres før de blir skjemt. Her må man være taktisk, og for Guds skyld ikke sette i gang med å lage Beef Tacos rett før man skal køye. Dette tar nemlig 2 timer å lage. Så hvis man ikke er overivrig og setter vekkerklokka på, midt på natta, for å servere den ferdiglagde maten til sultne nattgjester.... 
-da blir maten skjemt og den må kastes... Derfor gjelder det å være smart. Penger skal tjenes, resturanter skal pyntes og nye levels skal mestres. Derfor lager jeg retter som tar fra 1 min -4 timer når jeg vet jeg har tid. Retter som tar 8-12 timer setter jeg på om kvelden, sånn at de er ferdige til jeg står opp. For telefonen er noe av det første jeg ser på, når jeg våkner... Ikke for å se om jeg har fått meldinger, men for å få en bekreftelse på at kundene er fornøyde og at ingen mat er ødelagt. Og slik er det: kundene nyter Cheese Ravioli og bidrar til at pengekassa vokser. På den måten kan jeg utvide restaurantene mine slik at jeg kan få enda fler fornøyde kunder. 

Her er det tydelig at noen ikke har gjort jobben sin.  Bestselgeren er skjemt og kun god nok for fluene...
En annen viktig ting en er nødt til å huske på, når en spiller disse spillene, er at man ikke må bli for god. Ihvertfall ikke hvis man vil beholde husfreden. Det kan bli en nokså spent stemning hvis man ofte er best og har den høyeste high scoren. Først da har spillene tatt kontroll over livet og hverdagen. Det skal jeg ikke la skje...