Sjokkert over menneskeheten!

HVA er underholdende ved å se folk lide? Hva får folk til å sette seg i go´stolen med pottis for å se at noen blir puttet i et kar med kokende vann? Eller blir torturert på andre måter? Hva foregår oppe i hodene til de som produserer sånt? Og hvem i all verden har lyst til å bli med på å utføre disse groteske handlingene? Jeg så akkurat en dokumentar om nettopp dette. Franske forskere skulle undersøke hvor langt deltakere i et fiktivt Game show ville gå. Kan døden bli underholdning? 

Eksperimentet gikk ut på at deltakerne skulle stille spørsmål til en person som var tilknyttet strøm. Ved feil svar skulle personen få strøm. Ved hvert gale svar skulle strømstyrken øke fra 20 volt... Jeg vet ærlig talt ikke hvor mye dette er, men ut fra denne skalaen, ser det i hvertfall ut som det er knyttet litt smerte og fare til 400 volt...

Det som sjokkerte meg i begynnelsen, var at mange deltakere lo da de hørte personen få vondt. Han stod inne i et rom, så de kunne ikke se han. Deretter ble jeg bare mer og mer sjokkert over hva jeg så... De intense smerteropene og bønnene om å slutte, fikk ikke mange av deltakerne til å gi seg... Neida! Til og med da det ble stille etter 420 volt, ga de straffen.... Enkelte spurte riktignok programlederen om tillatelse til å trekke seg, men da hun sa at de tok på seg ansvaret, satte de på grillen igjen.... Horribelt! Hvor i all verden er empatien??

Litt over 80% av alle som var med på forsøket, ble med til the bitter end... Er dette virkelig representativt for menneskeheten? Dette var et forsøk for å se hvordan mennesker adlød autoriteter. Når jeg tenker på at dette forsøket er gjort i dag, er jeg ikke nevneverdig overrasket over effekten Hitler hadde... Tenk om det hadde oppstått en slik situasjon i dag! Hva om en maktgal gærning i dag, hadde hatt de samme evnene til å snakke for seg som Hitler... Hva ville skjedd? Antakeligvis det somme som for over 50 år siden. For de av dere som hadde "The Wave" som pensum på ungdomskolen, er dette old news, men i ny sjokkerende innpakking... Strenght to community....

Bildet viser en faktisk hendelse fra det kommunistiske Kina. En sentral hendelse når det gjelder sivile som gjør opprør mot det autoritære.

Alle som har klart å sette seg opp mot totalitære regimer, er helter i den moderne verden. Ulydighet er farlig for enhver makt som misbruker sin autoritet. Derfor er ulydighet, i og med at den bryter etablerte regler, ansett som en bevisst overtredelse.


Mannen (på bildet over), som symboliserer kinesernes opprør under Tiananmen-massakeren, ble feid bort av sivilkledd politi. Ingen vet hva som skjedde med ham. Men for flere hundre millioner kinesere, er han et symbol for håp...

Tilbake til innledningen: I Japan, Russland og andre land, sendes det faktisk TVprogram som er basert på tortur som underholdning. Jeg så med mine egne øyne at en mann ble kastet i et kar med kokende vann, og jeg ble ikke akkurat underholdt...

Slutt å syt, begynn å nyt!

Nå står jula for dør, og for mange betyr det ferie og fri. I hvertfall for oss lærere. Vi har jo knapt annet. Enn ferie og fri, assa. Eller avspasering som det så fint heter... Lærerne er nemlig veldig såre på akkurat det. Det at den ene ferien avløses av den neste, er en ikke-sak for mange av oss. Men JEG roper det gjerne ut: Herregud å mye fri vi har! Nå skal det nevnes at jeg til høstferien i år, faktisk syntes at det var på sin plass med ferie... Jobben som kontaktlærer i en stor, ny, krevende klasse, gjorde meg sliten. Og JEG som alltid har fnyst av ferier, gledet meg til en uke borte fra skolen. Men misforstå meg rett: jeg gledet meg IKKE til en uke på sofaen! Det er det stor forskjell på, for som vanlig hadde jeg heller vakter i psykiatrien. Det går faktisk an å koble av med en annen type jobb. I mitt tilfelle, bytter jeg ut kidz med narkiser... Jeg fatter ærlig talt ikke de lærerne som IKKE har en ekstrajobb. Får jeg barn, skal jeg nok vurdere å 'trappe ned' litt. Men før den tid, nyter jeg godt av røde dager som er godt betalte i helsevesenet! 

Og til dere som klager over at vi lærere har så fordømt mye ferie: hvorfor valgte ikke DU å bli lærer? Hvem som helst kan bli det! Så hvis du er villig til å bytte ut ingeniørlønna di mot ferier, be my guest! 

Am I bad?

Spørsmålet dukket plutselig opp i hodet mitt i kjølvannet av den store arvesaken rundt Uglandfamilien. Fruen etter en meget rik skipsreder parkerte tøflene, og etterlot seg noen milliarder kroner. Rike folk har jo dødd før, så dette i seg selv, er ikke akkurat noen stor nyhet. Ei heller at enken var 20 år yngre enn sin velstående mann... Det som imidlertid fasinerer meg, er at hun har testamentert bort nesten hele formuen sin til ett av barnebarna eller nevøene! En unggutt i begynnelsen av 20-årene har plutselig blitt milliardær! Og over natten er Uglandfamilieidyllen snudd på hodet, og byttet ut med sjalusi, misunnelse og mistro. Som mange andre, sitter jeg igjen med et spørsmål: Hvorfor arvet denne unge mannen nesten alt? Kanskje han er best egnet til å forvalte formuen? Eller er det rett og slett fordi han var snill som dagen er lang? At han hadde et godt forhold til besteforeldrene? At han faktisk var den som fortjente det? Tanken har slått meg, og jeg liker det mer og mer... Det SKAL lønne seg å være snill! Man skal få igjen for godhet, og bli straffet for å være slem... I believe in karma.

Så tilbake til overskriften: Am I bad? Er det slemt å tenke nedlatende om majoriteten av dem som går på trygd? Og å late som man ikke ser kjente, fordi man ikke gidder å prate? Å bli kvalm av Tjukkebolla Feita på VKT som spiser pølse hver morgen? At jeg bryr meg katta om miljøet? At jeg av og til kan kjefte på folk til de begynner å grine? At jeg liker pels og ikke bryr meg nevneverdig om dyrene som lever i bur? At jeg ikke tåler folk som klager? At jeg sa "hold kjeft!" til klassen min i forrige uke? At jeg ikke har forståelse for folk som faktisk er glad i et dyr(?) At jeg gjerne gir penger til byens narkomane, selv om jeg vet at det skal gå til et "skudd"? At jeg, sammen med søstrene mine, lurer vår søte kusine på 10 til å spise maur for penger? Går dette inn under kategorien "ond", eller uskyldig moro?

Det er ikke opp til meg å definere snill/slem, men liker at det lønner seg å være snill! Nå skal det nevnes at denne arveproblemstillingen ikke er veldig aktuell for mitt vedkommende...

♥Julebakst med mamma♥

Lørdagen ble tilbragt foran kjøkkenbenken i Årøysund. Der lagde vi to slag: kokosmakroner og Britas brune pinner.






De ble kjempe gode!! I dag er det lussekatter :) Luciadagen i morgen, og elevene mine skal danse for hele skolen. *spent*

Vellykka og mett!

-Ribbe....                                    check!

-Sprø svor....                              check!

-Pepperkakehjerter i vinduet....  check!

-Appelsiner med nellikspiker.... check!

Jul!

...håper bare på at det blir baking med mamman i helga :)

Jezz, da fikk jeg faktisk skryt av ribba med sprø svor!
I kveld kommer snuppeSiri en tur, vi skal se på tur til Hemsedal!!! Yey!

Og for at ikke overskriften skal virke for sjøldigger: Maten var vellykka og de som spiste den, ble mette!

Rib it up!

Har i skrivende stund ribba i ovnen... -og er særdeles spent på resultatet! Julepølse, medisterkaker og surkål er kjøpt inn og middagen er klar om 30 min... Ææææhh...

 Har faktisk én vask i vaskemaskinen og én annen i tørketrommelen... Deilig med ekstra energi etter en dag med juleverksted på jobben!

Ribbe-crib?

Det er ikke min skyld at jeg har ansvaret for julematen den 24. desember i år... Jeg var snill og satte meg opp på jobbing på sjølvaste julekvelden (Kari, som skal feire jul med mame og pape alene, er nok ikke helt enig at det var snilt, men...). Fant kjapt ut at jeg mått debutere som ribbe-maker dette året. Vi er nemlig tre på vakt den kvelden; ei som er yngre enn meg (skal ikke påstå at ansvaret burde være hennes assa), en som heter Ahmed (trenger vel ikke forklare hvorfor jeg mistenker at han ikke har ribbe-skillz...) -og den siste er MEG.

Helt fram til begynnelsen av desember gikk jeg i den tro at første gang jeg skulle lage ribbe, var til min egen lille familie når jeg ble stor... -der tok jeg feil! Har derfor innhentet tips fra husmødrene på skolen. Har troa på Rauland-trikset, som innebærer å koke ribba noen dager før man skal spise den, deretter steke den i ovnen.. hm, høres ikke så rart ut for meg for jeg er nybegynner på feltet.

-derfor står jeg med ribba i dag, må jo prøvelage en ribbeprøve før englene daler ned i skjul og vi får besøk av nissen...

Har heldigvis arva en finfin kjele med nok plass av mamman min, som forøvrig er veldig god på all tradisjonell matlaging.

Takk mamman min!

Stille og rolig...

...-har hatt besøk av Ann-Helén som har rensa leiligheten min!! Ryggplagene jeg har sliti med i mange uker er som dugg for solen. Og jeg forventer ikke å oppleve flere underligheter i min crib. Nydelig!

Ny lampe!!