-gjør ting hun ikke kan...

Ikke nok med at vannbakkelsene jeg prøvde meg på her om dagen, ble totalt mislykkede...

-men jeg skal gjøre flere ting jeg ikke kan. For med den formen jeg har nå, så KAN jeg ikke løpe 2,1 mil i strekk. Det lar seg rett og slett ikke gjøre. Men jeg har akkurat sagt at jeg skal. WHY?!? Kall meg ei ku og et brødhue... småangrer ihvertfall litt nå.

Kristinaløpet, med sine 10 kilometer (eller 1 mil, som høres mye lenger ut) skal gjennomføres i juni... som oppvarming til helvetet som utspiller seg i Tigerstadens asfaltjungel to måneder senere...  og det skal jeg være med på. Uff.

Señorita Montaña working!

Kulturell søndag! 

Jeg hadde i utgangspunktet tenkt til å ta på meg maleskjorta, finne fram penslene og vatte opp bra inspirasjonsmusikk.... -i hele dag! Jeg er veldig inspirert om dagen. Siri har bestilt to bilder av Pink og kanskje Angelina... Har sitti og redigert og GLEDER meg veldig til å begynne å male! I går lagde jeg et av kjekkasen James Dean i 50x60cm.  

Noen dager før var det stilikonet Marilyn Monroe som ble foreviget på et stort lerret 70x100cm. 

Men i dag var jeg på en kunstutstilling på Haugar. Peter Callesen jobber med papir og er utrolig dyktig! Fikk heldigvis med meg mamma, pappa og Kari. det var hyggelig!

 -om mulig er jeg enda mer inspirert til å male nå!

Noen er glad i meg...

Legg til bildetekst

Fikk fin muffin til å ta med som lunsj på jobb <3

Cup cakes and love...

Deilig kveldsmat man kan bli vant til?

Valentine´s -every day! ♡

Et hyggelig kort (med hjerter og parfyme) og en tilhørende bukett roser...

-er lite oppfinnsomt. Dessuten er det kjipt å bli satt pris på ÉN dag i året. (Selv om årstida er kald og man kanskje trenger det spesielt i februar)

Jeg vil heller:

Få en kos HVER dag!
Komme hjem til ferdig middag av og til
Spise kveldsmat i hyggelig selskap
Få et kyss fordi man vil (ikke fordi det er 14. februar)
Dele en rødvin med en man er glad i

Med fare for å høres en smule bitter ut, vil jeg bare opplyse om at jeg ikke støtter, eller lar meg lure av markedskreftene denne dagen. Og jeg har faktisk fått flere Valentine´s-kort i år...


-hjemmelaga, av mine skjønne små på skolen ♥



♡

En bankroll til besvær...

For de fleste er nok ikke dette noe problem. 

En rull med penger er sjelden et problem... Da jeg var på Cuba, presterte jeg faktisk å kun pakke med med bikini, tannbørste og hva mer? -jo, nettopp  en bankroll... Jeg skulle på overnattingstur til en annen by for å dykke. Da jeg etter en fuktig kveld, skulle pakke og dra til bussterminalen, var dette alt jeg fikk med meg i sekken... Kanskje like greit at jeg mista bussen. Særlig med tanke på at pass, klær og ikke minst dykkesertifikat lå igjen i leiligheten.


Min neste erfaring med fenomet bankroll, skulle vise seg å gjøre mer inntrykk på meg. I negativ forstand. Det er vel i denne sammenhengen riktigere å si: Mangelen på bankroll gjorde et voldsomt inntrykk på meg, -som jeg sent vil glemme...


Som den salsakvinnen jeg er, dro jeg ofte med venninne mine på et dansested som heter El Chévere. Der utviklet vi salsaskillz og hadde det fun. Som oftest. Med unntak av en kveld hvor vi plutselig var på en pinlig "dobbeldate", uten at vi visste det. Som alle cubanere, hadde nemlig også dansevennene våre lyst til å bli med norske jenter vekk fra Cuba... Og vi som hadde betalt dem for å bli med og danse med oss! (uff, DET hørtes meget suspekt ut! De var ikke eskortemenn. Og vi var ikke de eneste som betalte cubanere for å bli med på El Chévere...)


Vekk fra digresjoner, -tilbake til saken: 
En annen latinodans heter Bachata. Om salsa er intimt, er bachata veldig intimt. Legg til en cubaner, og vips! -der har du ekstrem-intim-varianten. Vi prøvde jo å integrere oss litt da vi bodde i Havana, og takket sjelden nei til en dans. Det skulle jeg angre på. De karakteristiske bachatarytmene oste ut at høytalerene, og en omfangsrik cubaner bød meg opp til dans. Det viste seg raskt at han trådte lett over min intimgrense (som allerede hadde fått seg en trøkk av karribiske menn). Jeg smilte og latet som ingenting da jeg ble våt av svetten hans og kjente lommeboka hans mot låret. "Makan til close" tenkte jeg. Plutselig forstod jeg at mannen ikke hadde noen lommebok i lomma. Jeg bet tenna sammen, og håpet mot alle odds, at mannen som var limt fast i kroppen min, var en av få rike cubanere. Jeg ba til høyere makter om at musikken skulle slutte mens jeg overtalte meg selv om at mannen hadde en fet bankroll.

Bad to da bone... (i EKTE selbu-stiiil!)

Det er ingen hemlighet at jeg liker å strikke. Interessen startet vel egentlig da farmor begynte å bli surrete. Hun har diagnosen Alzheimer, og jeg skjønte raskt at hvis strikkingen i familien ikke skulle dø ut, var det jeg som måtte lære av "The Knitting Machine".

Vi var i mange år bortskjemte, mine søstre og jeg. Vi fikk ullsokker hver bursdag og flotte selbuvotter hver jul. Gavene fra farmor var ikke veldig spennende eller overraskende, men vi satte veldig pris på dem! Derfor lærte jeg å strikke av guruen innen strikking. Dette gjorde jeg heldigvis før hun begynte å glemme. -før hun slutta å røyke, nettopp fordi hun glemte at hun gjorde det...

I den senere tid har jeg strikka flere par selbuvotter. Alle i det tradisjonelle selbumønsteret, men i forskjellige farger... Sånn at jeg har matchende til vinterjakkene mine :) Det er nemlig viktig å matche. Det tør jeg å påstå, selv om dette IKKE er en fashionblogg...

Da jeg fikk spørsmål om jeg også lagde votter i utradisjonelle mønstre, svarte jeg "ja", uten å tenke meg om... jeg visste nemlig ikke at jeg måtte lage mønsteret selv. Hjelp! Dette hadde jeg jo ikke lært av farmor! Men det viste seg å gå bra. Med litt rutepapir og en penn, var det gjort på no time.

Meeen, med frykt for at noen "Bad ass mo fo´s" ville stjele de barske vottene, var det på sin plass å navne dem også.

Ser jo i ettertid at mønsteret inni hånda ikke er så fryktelig tøft.