tirsdag 18. januar 2011

Født med ski på beina?

Det finnes en svært kjent påstand, en beskrivelse av oss nordmenn, slik vi ser på oss selv. Andre nasjoner synes kanskje det høres litt rart ut, men folk fra Norge ankom ikke kloden i Adams eller Evas drakt. De syntes, ved første øyekast, å være splitter nakne... -men ved nærmere øyensyn kunne man såvisst se et par ski på føttene. Rottefellabindinger er vanligst, og i dem; et par skisko med tjukke raggsokker inni. Kan du tenke deg noe mer norsk? En liten rakker, rød og skrukkete, som enda ikke har rukket å åpne øynene... Han mangler bare topplue og niste, så kan han legge i vei...  -også staver da, han mangler staver også.  Kan jo skjønne at det ville vært litt problematisk hvis de nyfødte skulle vært utstyrt med staver. Det sier seg jo sjæl; det hadde ikke gått.

Idyll...?
Ski har visst mye å si for vår nasjons identitet. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg føler meg norsk. Til en viss grad. Men jeg må også ærlig innrømme at jeg ikke har ski og at jeg ikke kan huske sist gang jeg gikk på ski. -Eller, når jeg tenker meg om... så husker jeg faktisk sist jeg gikk på ski. Jeg hadde akkurat truffet en kar, og vi skulle på hyttetur. Det endte med at jeg pinte meg igjennom mer enn TO mil på ski. I motvindt hele veien hjem. Daten lå hele tiden et hakk foran meg og du verden så hyggelig vi hadde det... Dette gjorde jeg kun for å imponere. Og selv om jeg satt igjen med en knallgod følelse fordi jeg faktisk hadde imponert, og fordi jeg hadde brukt kroppen, er det ikke noe jeg anbefaler andre... Nå skal det også nevnes at det ble ikke så mange fler dater på den fronten, og jeg tør påstå at noe av grunnen til dette, var mangelen på felles interesser.

Jeg mener det er et meget dristig utsagn, at disse treplankene liksom er en del av oss nordmenn. Og dette mener jeg tross mine røtter som bare er et steinkast unna "skisportens vugge". Meeen telemarking eller ei, en racer på bortoverski er jeg ikke. Mulig jeg bare er redd for at beina skal fyke hver sin vei i nedoverbakkene, og at jeg ikke liker å gå fiskebein i oppoverbakkene. Eller kanskje det har noe med min kropps termostat å gjøre. Jeg tror ikke den fungerer helt som den skal. Det verste jeg vet er å fryse. Jeg kler meg derfor godt. Men etter en kort stund er det plutselig altfor varmt! Hva skal man ha på seg for at det skal være akkurat passe hele tiden? Og hvorfor er det ikke pulker for voksne? Da hadde jeg lett blitt med på skitur. -ca tre meter bak den som drar pulken.

Nei, gi meg heller et brett! Et snøbrett. For jeg liker virkelig å være ute i all den deilige snøen som er på fjellet (ja, det er nemlig på fjellet snøen skal være).  Jeg tar ingen fancy tricks eller vågale hopp. Men jeg nyter pudder, sol, frisk luft, god stemning og sosialt samvær i bakken. Med brett på beina. Ikke altfor ofte, man skal ikke overdrive heller. Men akkurat nå gleder jeg meg som en unge til helga. Da blir det hyttetur med jentene, snø, brett, øl og afterski. Hm, kanskje det er derfor jeg ikke er så fan av langrenn? Skituren avsluttes sjelden med afterski. Snowboard derimot... Hm.
Idyll...!

Født med ski på beina? -ikke denne frøkna.

Ingen kommentarer:

Lilypie Maternity tickers