Hvil i fred, farmor ♥

På tirsdag fikk du heldigvis slippe, farmor. 

Det var godt ta farvel med deg på mandag.  Selv om vi ikke fikk kontakt med deg, så det ikke ut som du hadde det vondt. Det virket som du la merke til at vi var der, og at pappa snakket til deg mens han strøk deg over kinnet. Du var så tynn, men pustet jevnt.  Det var vondt å se hvor annerledes du hadde blitt, men det var tydelig at du var klar for å forlate oss nå. Jeg skjønte at det var siste gang jeg så deg, og det var tøft å se at pappa var klar over det samme. 

Tiden var inne for deg nå, farmor. Du ble 86 år. 

Jeg sitter igjen med gode minner. Det er du som har lært meg gleden ved å strikke og hekle. Det er deg jeg kan takke for alle pledd, votter, sokker og gensere jeg har laget. Og takk for alle andre gode stunder vi hadde, med vri-åtter, eller andre ting. Du var alltid så brun og fin, og i godt humør.

Det er rart å tenke på at jeg har et nytt liv i magen, mens ditt visnet bort. Takk for gode minner.

♥ Hvil i fred, farmor ♥