søndag 15. mai 2011

I et speil, i en gåte

Er det fjernt å bry seg om noen man aldri har møtt før? Gir det noen mening å være engasjert i et annet menneskes liv, uten engang å ha pratet med personen før? Er det vanlig å bli lei seg hvis noe skulle skje med en man kun har lest bloggen til?

Ofte klikker jeg meg inn på Håkons blogg. Jeg vet ikke mer enn at han er 22 år, og at han kaller seg for Håkon. Dette kan like gjerne være et pseudonym, men jeg tror ikke det. På bloggen hans blir jeg underholdt og jeg ler mye. Han skriver så levende og kreativt. I tillegg lager han morsomme illustrasjoner som understreker de detaljerte beskrivelsene av hendelser og personer.

De siste ukene har det vært ganske stille på bloggen hans. Han er ikke av de som legger ut uinteressante innlegg i tide og utide, derfor gleder jeg meg alltid til oppdateringer. Men denne gangen ble gleden kortvarig. Jeg ble først glad da jeg så en ny overskrift. Men da jeg leste det korte innlegget, ble jeg trist. Jeg kan ikke tro det. Jeg krysser fingrene for at alt går bra, og at Håkon blir frisk igjen...

_______

3 kommentarer:

Håkon sa...

NÅ vet jeg ikke hva jeg skal si. Tusen takk.

Mari sa...

Nei, det er ikke fjernt. Det betyr at du er omsorgsfull og et godt medmenneske. Jeg ble også helt satt ut, Ingrid...

Takk for en fantastisk fin helg :)

Katrine sa...

Nei, jeg syns ikke det er rart. Jeg er midt i noe lignende nå, ei som er på et lite skravleforum jeg er medlem av har fått hjerneblødning og ligger i kunstig koma. Jeg kjenner henne bare fra forumet og Facebook, men jeg er ordentlig bekymra og tenker masse på de tre barna hennes. Etter planen skal de prøve å vekke henne i morgen, så jeg krysser fingrene for at alt skal gå bra.

Håper inderlig alt går bra med Håkon også, jeg leste bloggen hans for en stund siden, men så glemte jeg den litt da det ble så stille.

Lilypie Maternity tickers